av Tidligere kollega Befring er en trivelig kar. Nå har han riktignok ingen store meritter å vise til som stolpejeger – det skal sies – men jeg ser med tilfredshet at han i hvert fall har scannet en stolpe. Kanskje er det den som står rett oppe i gata der han bor på Englandsjordet.
Apropos det – Befring har insistert på å få en stolpe rett utafor eplehagen der han bor. Ved et par anledninger har stolpegeneral Pedersen imøtekommet ønsket, med det resultat at stolpejegere har blitt møtt med modne epler og plommer når det har dratt seg mot høst. Pent dandert på et lite bord. Helt gratis. Bare å forsyne seg.
Befring er fotballmann, gammel måltjuv for en rekke, lokale lag. Han hadde en enestående evne til å dukke opp akkurat der ballen landet innenfor 16-meteren og pirke den i mål.
– Det er ingen herover som har scoret flere drittmål enn meg. Med innsida, selvfølgelig, påpeker han.
Nå står det dårlig til med fotballen her i byen – vi henger liksom et par nivåer under erkerivalen Raufoss. Det gjenspeiler seg også på tribunen. Folk går ikke mann av huse for å se Gjøvik-Lyn lenger, slik som de gjorde på begynnelsen av 1960-tallet da byens stolthet kunne rundspille hvem som helst her i landet. Det finnes fortsatt de her i byen som husker at Gjøvik-Lyn ble norgesmestere i fotball i 1962. Men det er et fåtall som har opplevd stappfulle tribuner på stadion.
Men Befring vet råd.
– Det er ittno problem å fylle stadion. Det er bare å erstatte cornerflagga med stolper, det. Hvis stolpene bare kan registreres samtidig med Gjøvik-Lyn spiller fotball, er jeg sikker på at det blir trengsel foran hovedinngangen til stadion. Garantert!
Befring er god i muntlig, det skal han ha.
Og skulle du tilfeldigvis gå forbi et pent, lite bord med epler og pærer dandert i hver sin isboks på Englandsjordet utpå høsten, er det bare å forsyne seg.
