av Noen ganger er det all right. For all det – vi innlendinger har jo Mjøsa. Bevare meg vel, den er fin den, altså. Men noen ganger er det faktisk all right å kjenne lukta av saltvann også.
Vi bestemte oss for en todagers, madamen og jeg. Valget falt på Fredrikstad med stolper i marka, i sentrum, på festningen og i Engelsviken (bildet). Festningen er på en måte et must. Og når du lærer like mye av informasjonen som kommer fram når du skanner stolpen, som ei hel bok ville ha gitt deg – ja, hva mer kan du forlange da?
Også Engelsviken, da. Ei perle med småbebyggelse, hytter, campingplass, svaberg og verdens beste fiskemat halvannen mil nordvest for Fredrikstad. Hallo! Er det mulig å finne en flottere plass for stolpejakt? Jeg bare spør.
Også slo det meg, på vei hjemover mot flatbygdene og Mjøsa igjen – du all verden for en dugnadsinnsats som blir lagt ned for at vi alle kan gå på stolpejakt. Og attpåtil gratis. Mange tusen stolper fra Harstad og Sørreisa i nord til Risør i sør. Jeg tror knapt det fantes en kommune der vi ikke kunne ha stoppet og gått på stolpejakt på vei hjem fra Fredrikstad.
Men det regner ikke stolper. De faller ikke ned av seg sjøl. De dukker ikke opp som troll ev eske, men som et resultat av møysommelige forberedelser og arbeid i Nydalen, i Namsos, på Kyrksæterøra og blant ildsjelene i Polarsirkelen Friluftsråd. Bare for å nevne noen.
Det er mange som framsnakker stolpejakten. Flott! Fortsett med det. Snart runder vi 150.000 digitalt registrerte stolpejegere og over 7,7 millioner stolpebesøk. Det blir folkehelse av slikt, det tør jeg banne på (som nordlendingen ville ha sagt). Samt opplevelser, trivsel, frisk luft og møte med andre stolpejegere på tur.
Det er mulig jeg tar turen ut mot havet en gang til eller tre i løpet av sommeren.
Pssst: Støtt gjerne Stolpejakten med et frivillig bidrag på kr.100. Vipps til 689345.
