av Tina Haraldsen fra Nittedal kan med rette kalles stolpe-dronninga. 10.741 stolper, 434 fullførte kart, 29 påbegynte kart i tillegg til et stygt fall med påfølgende tur med ambulansehelikopter fra Ringebufjellet til sykehuset på Lillehammer er litt av alt hun har vært igjennom denne sommeren.
– Det er nesten litt vondt å tenke på, men fy søren – det har vært ei fantastisk reise, sier Tina Haraldsen når hun ser tilbake på alt slitet hun har vært igjennom for å nå sitt mål bli den blant over 230.000 stolpejegere som har registrert flest stolper i år.
Nå tar hun riktignok et lite forbehold i så måte. Det står fortsatt stolper ute noen steder, men det skal mye til for at de bak henne går forbi helt på tampen av sesongen.
Tøft og slitsomt
Tina Haraldsen legger ikke skjul på at det har vært både tøft og slitsomt å farte rundt for å ta nesten alle stolper fra Alta i nord til Lindesnes i sør.
– Jeg ser på meg selv som et vanlig gjennomsnittsmenneske med en enorm vilje, som fikk lyst til å gjøre noe litt «crazy». En del av greia er at jeg har vært mye på stolpejakt på egenhånd. Det har vært tøft både fysisk og mentalt å være på tur så lenge alene. Iblant har jeg savnet å gå i vanlige klær, humrer hun.
Likevel beskriver hun årets stolpejakt landet rundt som en opplevelse uten like. Og i likhet med mange andre har det brakt henne til steder hun antakeligvis aldri ville reist til hvis det ikke var for stolpejakten.
Dramatikk på fjellet
Et av de stedene er Ringebufjellet. Da Tina Haraldsen var der i høst, endte det med ambulansehelikopter til sykehuset i Lillehammer etter et stygt fall.
– Det var kjempekaldt – tre minusgrader og 22 sekundmeter vind da jeg parkerte bilen og begynte å løpe mot den første stolpen en halvtimes vei unna. Jeg merket fort at jeg ikke var kledd for så kaldt vær, men scannet den første stolpen og løp videre 10-15 minutter før jeg sklei, falt og landet på skuldra/overarmen. I tillegg slo jeg hodet og «var borte» noen minutter, forteller hun.
Det var dramatisk – ingen tvil om det. To ganger forsøkte hun å reise seg, men holdt på å besvime og kastet opp begge gangene.
– Jeg tenkte at dette ikke var bra og at jeg bare måtte ringe 113, forteller hun.
Kraftig nedkjølt
Etter en halv time landet ambulansehelikopteret hos en kraftig nedkjølt stolpejeger.
– Da var kroppstemperaturen så vidt over 35 grader. I tillegg ble det konstatert brudd både i skuldra og overarmen.
Ferden gikk til sykehuset i Lillehammer før hun ble skrevet ut og kunne reise hjem. I fire-fem dager ble hun sittende hjemme med det hun beskriver som ekstreme smerter.
«Vanlige folk» ville sikket tenkt at nok er nok og lagt stolpene på is etter en slik opplevelse. Men ikke Tina Haraldsen.
– Jeg tenkte at når jeg hadde lagt ned så mye tid og penger i dette, så kunne jeg ikke gi meg. Så jeg begynte å ta brannvern-stolper rundt omkring, i blant annet Bergen, Sunnfjord og Ålesund på 24 timer sammen med Stig Vangsnes.
I risikogruppen
Med armen i fatle har hun fullført sesongen til 5×20 i stil – en reise som for hennes del startet på grunn av pandemien.
– Jeg begynte med stolpejakt i mai i fjor, men ga meg 15. juli for å pusse opp huset. Da hadde jeg tatt litt over 2300 stolper. Men på grunn av en alvorlig allergi er jeg i risikogruppen og må være ekstra forsiktig med tanke på smitte. Gjennom stolpejakten har jeg klart å skape meg gode dager, midt i all usikkerheten og isolasjonen, forteller hun.
Et ekstra kick har det også gitt henne å «konkurrere» mot Jens Kristian Kirkebø, Olav Engen, Stig Vangsnes og Henning Lauridsen.
– De har inspirert meg kjempemasse, og vi har daglig pratet sammen i Messenger-grupper. Henning Lauridsen er også en av landets beste ultraløpere, og jeg er så heldig å ha blitt lærlingen hans. Til våren debuterer jeg i Oslo – Verdens Ende, et løp på 16-17 mil, forteller Tina Haraldsen.
Driver egen barnehage
Og for de som lurer på det – nei da, Tina Haraldsen har både jobb og familie i Nittedal.
– Jeg er utdannet barnehagelærer og driver min egen, private barnehage. Jeg har også tre voksne gutter som alle har flyttet ut, men gitt meg masse støtte underveis på den reisen jeg har vært igjennom i sommer, forteller hun.
La det heller ikke være tvil; Tina Haraldsen er genuint opptatt av at stolpejakt skal være et lavterskeltilbud som må tas vare på.
– Men jeg synes også det er flott at det gir utfordringer til oss som vil ha «litt mer». For meg har stolpejakten vært redningen gjennom pandemien. Jeg er veldig takknemlig overfor alle som har bidratt med dette tilbudet, forsikrer dama som elsker utfordringer og å være på tur.
– Men jeg elsker å sitte i sofaen og se på Netflix også, innrømmer hun.
Inspirert mange
Det er heller ingen tvil om at Tina Haraldsen har inspirert mange til å sette sine egne mål ut ifra egne forutsetninger – både fysisk og økonomisk.
– Jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger, både på Facebook og via private meldinger. De aller fleste har vært positive, og det har vært like viktig for meg som antall stolper, insisterer hun.
Årets stunt vil hun definitivt ikke gjenta neste år.
– Nei, dette kommer jeg ikke til å gjøre igjen. Jeg har brukt så mye tid og penger på dette, at det får holde med en stolpe eller to neste år. I sommer gikk jeg 36 dager i strekk på stolpejakt. Jeg har ikke hatt en hel helg hjemme siden 24. mars og bodd på hotell alle steder jeg har vært på stolpejakt. Jeg har ikke turt å regne på hvor mye jeg har brukt, men det dreier seg sikkert om minst 200.000 kroner i overnatting på hoteller, flyturer og bilkjøring. Bilen min sto på 85.000 kilometer i vår. Nå står den på 144.000. Det får holde, avslutter stolpejakt-dronninga Tina Haraldsen.
PS! Tina Haraldsen takket for i år inntil Stolpejakten i Gjøvik meldte om 12 «nisse-stolper» i byen sentrum fra 21.november til 23. desember. Nå har hun (selvfølgelig) meldt sin ankomst dit.
