av Jeg kunne liksom ikke dy meg. Da 20 stolper sto klare til å skannes i Biri i dag tidlig, måtte jeg bare dra av gårde.
Er det ikke slik med de fleste av oss at stedet der vi vokste opp er og forblir hjemstedet uansett hvor lenge det er siden vi har bodd der? For mitt vedkommende er det 45 år siden jeg flyttet fra Biri, men fortsatt er det hjembygda.
Det er fint å parkere ved idylliske Kremmerodden (stolpe 157). Ytterst på odden står stolpe 158 bak ei hytte som i sin tid ble eide av Laila Schou Nilsen. Hun er ingen hvem som helst i norsk idrett med 101 NM-gull fordelt på tennis, håndball, skøyter og alpint. Egentlig passer det godt å avslutte runden med en kopp medbrakt kaffe og niste på den idylliske odden som stikker ut i Mjøsa sør for travbanen.
Jeg valgte å gå runden «motsols», altså følge gamlevegen bortover mot sentrum og det nye omsorgssenteret, som må være et av landets flotteste. Deretter i motbakke oppover Honnejordet (Hønnjordet på dialekt) og mot toppen der du kan speide nordover langs Mjøsa med bugnende åkrer og åsrygger så langt øyet kan se.
Den siste motbakken opp mot stolpe 164 får virkelig blodpumpa til å slå. Belønningen kommer på neste stolpe (163) – et utkikkspunkt på vei ned den bratte kjærlighetsstien med utsikt sørover mot Mjøsbrua og Ringsaker på «gærne» sida av Mjøsa. Her er det bratt, med flere «serpentinersvinger» der stien stuper nedover mot Kremmerodden igjen
Jeg brukte vel så vidt over time i jevn gange på hele turen – kanskje er den mellom fem og seks kilometer. Og når du beundrer utsikten ved stolpe 163, skal du vite at akkurat det brua begynner, vokste Torbjørn Løkken opp. Verdensmester i kombinert i Oberstdorf i 1987. Med kallenavnet «Biri’n» ble han også kjent for å gå baklengs over mål, lenge før Bjørn Dæhlie og andre feiret sine seirer på samme måte.
Hva mer? Jo, Biri har en over 100 år lang historie med glassverkproduksjon som skriver seg helt tilbake til 1760-tallet. Her produseres også den berømte Biri-tapeten – en stråtapet som blant annet dekorerer en av veggene i Oslo rådhus. Og Anders Lysgaard som på Riksforsamlingen på Eidsvoll var med og ga oss grunnloven i 1814.
Det får holde.
