av Pandemien er over. Prisstigningen galopperer, og i Ukraina raser krigen videre. Hva slags konsekvenser får det for stolpejakten?
Ved inngangen til den første sommermåneden har 108.000 stolpejegere vært på farten siden de første stolpene ble plassert ut i mars. Et formidabelt tall, uten at jeg vet hvordan dette er sammenliknet med i fjor. Men så er da heller ikke forutsetningene for å måle antall stolpejegere mot fjoråret de samme.
Pandemien er over, selv om folk fortsatt blir sjuke av coronaviruset. Men samfunnet har åpnet opp igjen, vi kan bevege oss og reise fritt, og restriksjonene er så godt som over. Kanskje blir det sydentur i stedet for ferietur med innlagt stolpejakt i hjemlandet for mange i år?
Grusomhetene i Ukraina påvirket en hel verden. Prisstigningen både på matvarer, drivstoff, reiser og overnatting gjør det kanskje ikke så fristende å reise langt for å gå på stolpejakt akkurat nå? Kanskje blir aksjonsradiusen mindre? Kanskje dropper vi en weekend med overnatting og restaurantbesøk for å motvirke stadig økte utgifter?
En kan bli deprimert av mindre. Men det finnes lyspunkter også. Nord-Norge har omsider fått en smak av sommer med sol og temperaturer som snuser på 20-tallet. I Tromsø kan du nå gå på stolpejakt uten å vasse til knes i snø. Og her i Sør-Norge er det meldt væromslag som lover godt for å jakte stolper i pinsen.
Og husk når du trasket i vei på leting etter neste stolpe – mange hundre frivillige har brukt mye av sin fritid for at du og jeg kan få dette tilbudet. Da får det stå seg om vi ikke skulle nå fjorårets tall på 235.000 stolpejegere og 17 millioner stolpebesøk.
Stolpejakten er uansett en suksess som nå også er sikret finansiering i årene framover takket være en egen «post» på statsbudsjettet. Pluss et styre som er «på ballen» og et par prosjektledere i Foreningen Stolpejakten som står på til alle døgnets tider.
God stolpejakt!
